Bokmålsordboka
selvforskyldt, sjølforskyldt
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| selvforskyldt | selvforskyldt | selvforskyldte | selvforskyldte |
| sjølforskyldt | sjølforskyldt | sjølforskyldte | sjølforskyldte |
Betydning og bruk
som en selv er skyld i
Eksempel
- ulykken var selvforskyldt